God design er ikke nok

Begge historiene er eksempler de store utfordringene for norske designere: Du har ikke muligheter til å slå deg opp som motedesigner hvis du bare er en god designer. Du må kunne drive butikk også. På den ene eller andre måten: Enten forsone deg med at du skal være lykkelig som liten og gjøre alt selv. Eller skaffe deg en partner som kan drive butikken mens du selv konsentrerer deg om design. Hvis ikke går det galt.

Mange har større ambisjoner enn som så. De vil satse internasjonalt og vokse. Noen mener de har gjort det store om de klarer å skaffe seg en sponsor i denne prosessen.

Men det er ikke nok. Butikken skal styres og inntektene må være større enn kostnadene åkke som. For å sitere designer Natalia Leikis: ”Å få en sponsor er bare å få et forskudd på sin kreativitet. Før eller senere må du betale tilbake, og sponsoren skal selvsagt ha avkastning på pengene sine.”

Penger er ikke nok. Du må ha noen til å styre dem også. Og du er nødt til å balansere mellom det å lage klær med særpreg men som også er salgbare.

På messen i København fikk jeg oppleve to ytterpunkter i denne problemstillingen: Først en meget spennende, eksperimentell designer som viste en stor kolleksjon i bare svart, med kvaliteter som gjorde at jeg fikk assosiasjoner om innsamling av lerret og brukte presenninger på en byggeplass. Spenstig og kunstnerisk, men absolutt ikke spesielt salgbart ennå. En time etterpå: Bruuns Bazaar. Helkommersielt og absolutt salgbart, men litt kjedelig. Hvor er det blitt av det spesielle og særpregede?

Selvsagt er det å banne i designerens kirke å si de må tenke mer butikk enn design, men det er mange som trenger å løfte blikket fra skissene sine og se på hvordan de skal tjene og styre pengene.

- Ove Hansrud

Lederartikkelen er hentet fra tekstilforum nummer 2 2010

Bestill abonnement på tekstilforum i dag!

Eller last ned bladet elekstronisk her