- Bilde fra paneldebatt: fv: Cecilie Lind (Handelens Miljøfond), Alexander Eskeland (Swims), Rasmus Hansson (MDG), Linda Refvik (NF&TA), Sunneva Kilsti (Opinion), Tone Varslot Stave (Innovasjon Norge), Tine Hammernes Leopold (Pierre Robert) og Pål Erik Haraldsen (Norsk Tekstilgjenvinning)
- Bilde fra paneldebatt: fv: Cecilie Lind (Handelens Miljøfond), Alexander Eskeland (Swims), Rasmus Hansson (MDG), Linda Refvik (NF&TA), Sunneva Kilsti (Opinion), Tone Varslot Stave (Innovasjon Norge), Tine Hammernes Leopold (Pierre Robert) og Pål Erik Haraldsen (Norsk Tekstilgjenvinning)

Overproduksjon på agendaen:

Kan sirkulære tekstiler redde verden?

NF&TA og Handelens Miljøfonds frokostmøte på Kulturhuset 6. juni, om sirkulære tekstiler, tok for seg to hovedtemaer: Rapporten Achieving Circularity forfattet av Systemiq og EUs mange politiske tiltak som er på trappene for tekstiler. I tillegg var flere norske aktører invitert til å gi sine refleksjoner rundt rapporten, og en panelsamtale avrundet det hele – med politiske innspill.

Publisert

Overproduksjon har endelig blitt et tema, også i den norske debatten; men fremdeles blandes barter og snørr til en viss grad, når det påstås at det er mulig å oppnå 86% sirkulæritet innen 2040. En av de få som klarte å få frem at det handler om et system som oppfordrer til et evig mas om nye produkter, som verken økodesign eller reparerbar-het vil løse på produktnivå, var Sunneva Kilsti fra Opinion, som helt klart mente vi har nok ræl og at forbruker også begynner å bli lei av ta-tre-betal-for-to.

Virker utvidet produsentansvar? 

Sammen med Alexander Eskeland, grunnleggeren av Swims, gikk de i bresjen for at pisken må frem i form av politikk, noe Rasmus Hansson fra MDG tok til seg og oppfordret til at bransjen kunne komme opp med politikk som det faktisk går an å gjennomføre – etter en diskusjon om utvidet produsentansvar har en funksjon eller ikke.

Det var Toby Connock fra Eunomia som tegnet opp et bilde av EUs forventede politikk i sammenheng med Green Deal og selvsagt tekstilstrategien. Han zoomet inn på tre tiltak/reguleringer: Ecodesign for Sustainable Products Regulation (ESPR), Waste Framework Directive og Waste Shipment Regulation Revisions (WSRR). Avfallsdirektivet skulle vært klart for flere måneder siden, men er fremdeles under utarbeidelse. Det vil muligens inneholde forslag til utvidet produsentansvar, som bransjen er opptatt av skal være samkjørt for hele EU og EØS, slik at man ikke må forholde seg til ulike regler.

Cecilie Lind (t.h.) og Linda Refvik i NF&TA
Cecilie Lind (t.h.) og Linda Refvik i NF&TA

Vil fast fashion til livs 

De andre to, ESPR og WSRR skal bygge på eksisterende regler, men utvides betraktelig, og vil ta lenger tid å få på plass. For eksempel har ESPR hittil kun sett på energieffektivitet, men planen er at alle tekstiler og skotøy (selv om ryktene om at sportstøy skal utelates har nådd norske breddegrader) skal være «durable, repairable, recyclable» og inneholde resirkulert materiale. Ikke alle er enige at dette bør være fokus for klær og tekstiler, og undertegnede har vært medforfatter på et notat [TT1] som hevder at dette er feil vei å gå for nettopp denne sektoren.

Igjen handler det om at når EU vil fast fashion til livs, så er dette ikke nødvendigvis dårlige produkter (vi eier alle H&M klær som vi elsker og bruker); det er selve systemet med alt for rask utskiftning som må adresseres. Alt snakket om at plast skal erstattes med andre råvarer, inkludert resirkulert, er et blindspor som undergraver at hele systemet må skales drastisk ned. (Rapporten våger seg på en reduksjon per person fra 13 til 12 kilo, akkurat som det vil monne.)

Systemiq rapporten, som også tidligere er blitt presentert offentlig, har stor tro på at om man bygger opp om alternative forretningsmodeller som utleie, gjenbruk, reparasjon, osv., så vil plastmengden og dermed miljøutfordringene kunne krympes til et «nesten null» nivå, som er målet inne 2050. Hvordan dette skal skje, når rapporten ikke tar skikkelig fatt i overproduksjonsspørsmålet, har vi forsøkt å få svar fra rapportens forfattere, uten hell. For på plastfronten er det fint lite som er sirkulært, fikk vi vite. Dette er svaret vi fikk:  

Svada på øverste hylle 

«Hypotesene ble underbygget av ekspert-uttalelser om at bevisstheten om miljøspørsmål blant den yngre generasjonen vokser, og at billigere reparasjonstjenester eller utleiemodeller sannsynligvis vil bli lettere adoptert av denne forbrukergruppen. (…) Dette vil inkludere færre og bedre kvalitetsting, bedre modellering av etterspørsel, lager og oppbevaring, økt bruk av delingsplattformer, reparasjon osv. Som et resultat forventer vi å se den samlede etterspørselen etter nye klær synke.»

Vi ba om forskning som understøtter denne typen følge-analyse, men fikk ikke noe annet svar enn «et avgjørende gap er fortsatt utilstrekkelige ansvarlighetsmekanismer». Som Kilsti fra Opinion sa i en annen sammenheng: «Hæ?»

Made in Norway? 

Av innspillene fra norske aktører, var det forfriskende å høre Alexander Eskelands «vi har nok klær» og at han utnevnte seg selv som plastversting (dog når man lager kalosjer er det få fullgode alternativer), med en påfølgende innføring i hele det globale systemet som fører til overproduksjon gjennom «minimum order requirements». Både Eskeland og Pål Erik Haraldsen, Norsk Tekstilgjenvinning, så for seg at for å få bukt med dette må produksjonen tilbakeføres til våre breddegrader, og produktene bli betraktelig dyrere. Men også at produktene bedre kan tilpasses norske kropper og norske behov.

Sunneva Kilsti fra Opinion
Sunneva Kilsti fra Opinion

At avgifter kunne bidra, for eksempel gjennom utvidet produsentansvar, førte til temperaturøkning på scenen – og en klar utfordring fra MDGs Hansson om at de «flinke» og «snille» som var i rommet måtte utfordre NHO og «de ikke så flinke som hvisker i komitémøtene på Tinget og får det som de vil» til å godta en slik løsning som sørger for at det svir å produsere alt for mye ræl. Vårt behov for å eksportere råvarer som fisk tollfritt butter uansett mot våre ønsker om tollsatser på tekstiler for å skjerme Made in Norway, påpekte Hansson. «Det er komplekst,» gjentok Eskeland for femte gang.

Det globale syd har våknet 

Pierre Robert Groups Tine Hammersnes Leopold forklarte at PRG hadde tatt overproduksjon på alvor ved å gå fra 80% nyheter hvert år til 80% «repeats» hvert år. Derimot var hun mindre troverdig da hun beskrev deres satsing på resirkulert plast i kolleksjonene, fra plastflasker og fiskenett. Her er de på kollisjonskurs med EU. EU kommer også til å måtte forholde seg til sterkere stemmer fra det globale syd, [TT2] som kommer til å kreve sin andel av potten som innkreves av et produsentansvar. Både Eskeland og Hansson var smertelig klar over at det var et afrikansk land med diktator som hadde forbudt plastposer som det første i verden.

Høna eller egget

Så spørs det om tiltakene som Achieving Circularity har foreslått, monner, slik musa sa om sitt eget lille bidrag da den tisset i havet, når alle sitter og venter på alle andre. Opinions tall viste at både leie og ombruk sliter i motvind, det samme gjør å stelle klærne på en god måte og å reparere dem. Men i rapporten hadde norsk ekspertise bidratt med sin visdom om at dette skal gå bra. Hva den baserer seg på er et annet spørsmål.

Konklusjonen ble det samme om er sagt flere ganger før: Hvis ikke klær blir veldig mye dyrere, så vil ingen av de nye forretningsmodellene lønne seg; noe rapporten overhodet ikke tok inn over seg. Så mulig at musa må snu seg og tisse i motvind en stund til.

 [TT1]https://clothingresearch.oslomet.no/2023/05/14/ecodesign-position-paper-textiles-and-footwear/

 [TT2]https://www.dagbladet.no/nyheter/raser-mot-europa-har-fatt-nok/79413175

Powered by Labrador CMS