Motebransjen brettet opp ermene

Fra utstillingen i DoGa. Foto: Kristine Helliesen/Norwegian Fashion Hub

I haleenden av Oslo Trend fortsatte aktivitetene i nærområdet til Vulkan i Oslo, med mat for hjernen – ikke bare for øyet. Første dag, fra råvare til merkevare, ble en nyttig arbeidsdag med foredrag og workshops. På mezzaninen i DogA satt rundt 80 forventningsfulle fremmøtte for å høre mer om hvordan verdikjeden i Norge arbeider sammen på nye måter. Først ute var prosjektet VikingGull som ble presentert av Ingun Grimstad Klepp fra SIFO og undertegnede, før Marianne Vedeler, Kulturhistorisk museum ga en innføring i klesdrakt fra vikingtiden. – Fordi materialer var så verdifulle, ser man at stoffene er utnyttet helt og fullt, forklarte Vedeler som viste rette snitt og hvordan kappen var festet som det ypperste statussymbol. VikingGull er et prosjekt finansiert av KreaNord som skal utforske vikingens tekstilarv med mål om å frembringe nye vevbaserte designprodukter fra et knippe norske og islandske motedesignere, basert på ullen fra gammelnorsk spælsau.

Thomas Podlonski. Foto: Kristine Helliesen/Norwegian Fashion Hub

I tråd med bruk av lokale saueraser, presenterte Thomas Podkolinski (Clothworx®) sitt arbeid med Bowmont rasen, en krysning av Saxon merino og Shetlands sau. En spennende reise fra en nesten utrydningstruet rase til en sunn besetning som leverer ull til en kortreist verdikjede i UK. Godt å ha med engelskmannen på VikingGull laget, for som han selv sier: - Jeg er en skikkelig fibersnobb! Noe han fikk gitt flere eksempler på, i sammenheng med sitt innovative arbeid, blant annet et vannavstøtende materiale helt uten fluorforbindelser eller andre styggedommer, basert kun på struktur.

Flettverk

Flettverk, med base i Bergen, presenterte to av sine ferske prosjekter. Tone Boska og Siv Støldal overlot til deltagerne å fortelle hvordan de hadde opplevd prosessene, men ga først en innføring i hvordan de hadde arbeidet blant annet med Osterfjorden Næringssamvirke: - Første steg var en kartleggingsprosess av lokale krefter, avslørte de to. Resultatet «Made in Osterøy» førte sammen både båndfabrikant og hengerprodusent med lokale håndverkere og internasjonale kunstnere. Prosjektet på Dale (som involverte både Dale Garn og Dale of Norway) ble også presentert – her var det studenter fra Kunsthøyskolen i Oslo som fikk boltre seg en uke med ull og strikk. En læreprosess som gikk begge veier, forklarte Lorentz Tvedt.

Nytt garn – og nye talenter

Deler av disse prosjektene sto utstilt nede på DogA sammen med produkter fra noen av deltagerne på konferansen, som nye strikkegarnkvaliteter fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Og utover ettermiddagen ble det mer visuelt å fråtse i. UP og F5 presenterte 11 nye talenter som sirkulerte i en takinstallasjon i hovedsalen, hvor blant annet Christina Ledang, Haik og Elisabeth Stray Pedersen var representert.

Springbrett

Woolland deltok i sesjonen Springbrett, hvor de presenterte sin businessplan for et panel med eksperter fra blant annet Arts & Crafts, Deloitte og Innovasjon Norge. De tre gründerne, Annette Steen Lien, Hedda Rivelsrud og Siri Sørflaten fikk gjennomgå tøffe spørsmål om videre satsing på sin merkevare først og fremst basert på undertøy i merinoull for barn, dame og herre. At sesjonen var åpen var selvsagt for at andre skulle lære av prosessen, noe som engasjerte flere deltagere.

Spennende workshops

Men for mange av de fremmøtte i verdikjeden, ble det spennende workshoper å delta i. Flettverk satte designerne i sving med hodeplagg i sammenheng med 1814 prosjektet, som er ledet av Peter Løchstøer. Her var ull et av hodematerialene de fikk boltre seg med. Ull sto også øverst på agendaen for VikingGull workshopen, som hadde helt konkrete utfordringer å ta tak i. – Villsau eller gammelnorsk spæl, utfordret Ingvild Espelien fra Selbu spinneri og dermed var samtalen i gang rundt bordet hvor alt fra en sauebonde til Oleanas eier diskuterte fargespekter og kilobehov, garntykkelse og trådtvist, og ikke minst om man kunne sette innsatte i sving med å skille dekkull fra bunnull, for å holde kostnadene ned. I løpet av to og en halv intense timer kom gruppen fram til noen fruktbare løsninger som løste det som før workshopen hadde virket som en uløselig floke. Kanskje blir det gull av det industrien behandler som gråstein likevel.

Charles Armstrong. Foto: Kristine Helliesen/Norwegian Fashion Hub

Needlework & Technology

Needlework & Technology var dag to av Norwegian Fashion Hub, hvor Norwegian Fashion Institute inviterte til møte mellom håndverkere, produksjonsbedrifter, investorer og designere; men også representanter fra virkemiddelapparatet, forskning, media og teknologi deltok. Spredningen geografisk var fra Bodø i nord, Island i vest, Sverige i øst og Italia i sør. Og selv om utnyttelse av big data, gamification og nye månelandinger kunne virke som det mest fristende; var det klart at det som bare handler om å vokse til himmels raskt snubler og faller til bakken med et brak.

Uten tanke på hva øket forbruk egentlig betyr for miljøet, ble det snakket litt for mye om salg og bunnlinjer i den mørklagte salen og litt for lite om det faktum at vi er på full fart utfor stupet på første klasse om vi opprettholder dagens forretningsmodeller og forbruksmønster. Men etter lunsjen ble det mer nyansert og et slags lys i enden av tunnelen. Michael Schragger fra Sustainable Fashion Academy, Thomas Podkolinski fra Biomimetrics 3000, Michael Lind fra Uniforms for the Dedicated, Oda Klempe og Mari Stølan fra Sølv, og ikke minst Torstein Skarra og Hans Petter Kildal på vegne av Nina Skarra; tok alle for seg miljø og løsninger som er i emning gjennom nye og innovative måter å tenke på kjøp og forbruk.

Talentby

Konferansen fikk overraskende besøk av Byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke, som fortalte de rundt 200 fremmøtte at Oslo skal være talentenes by, og at Oslo samarbeider med bydelen Hackney i London – selve hub-bydelen fremfor noen. Byråd Bjercke fikk heldigvis med seg Schraggers innlegg – hvor den Stockholmsbaserte amerikaneren utfordret salen til å tenke helt nytt om forbrukerens rolle som deleier, reselger, investor, codesigner, osv. To minutters ivrig passiar mellom stolradene ga signal om at dette engasjerte de fremmøtte. At svenske Biomimetrics 3000s mest ambisiøse prosjekt skal fange like mye CO² som verdens regnskog, hevet selvsagt en del øyenbryn.

Big data og gamification

Lucie Green (The Future Laboratory), snakket om den digitale revolusjon og såkalt «big data» sin enorme påvirkning på fremtidens handleopplevelse – men også om gamification og opplevelse som nye innfallsvinkler for handel. At grenseoppgangene i de kommende år mellom smarttelefon og bankkonto, mellom kassaapparat og app’er, mellom butikk og sirkus vil fullstendig viskes ut – var hennes mantra. Og ikke glem: Google kjenner deg bedre enn du selv gjør, innen 2021 vil 73% av «millennienes» kjøpeavgjørelser skje via sosiale medier, den «grå» kjøpemakten (selv om vi har farget håret) blir enorm og kvinner får mer forbrukerpåvirkning enn noensinne… visste vi det ikke.

Investorenes utgangspunkt

En slentrende innføring i hvordan investorer tenker fra Glen Bjørnholt (PwC), med utgangspunkt i tre konkrete caser (HellyHansen, Didrikson og PM) var nok mest interessant for de på konkret søk etter noen som vil investere i en bransje med stor risiko men potensial for enorme fortjenester. Bortsett fra sjokkbeskjeden om at PM skal prøve seg på en Dressmann, da. Men The Moon, et ambisiøst netthandel prosjekt presentert av Kjell Hausmann med backing fra Snøhetta, var kanskje konferansens mest «utenomjordiske» opplevelse. Her møtte gamification shopping i n’te potens, for å si det enkelt. Phygital – møtet mellom det digitale og det fysiske – er så det nye sorte… og eBay bør skjelve i designerbuksene sine.

Kunnskapsdeling

Men så gikk temaene over til deling. Kunnskapsdeling og møte mellom forskjellige miljøer som kan gi grobunn for nyskaping. Charles Armstrong, grunnlegger av The Trampery, som Oslo kommune altså samarbeider med i Hackney, var et eklatant eksempel på hvordan permanente «huber» fungerer. – De som designer har aldri fått den største fortjeneste på produktene, postulerte designer Jens Dyvik og presenterte open source som en viktig trend i hans arbeid med global deling og lokal produksjon, og hvor inntjeningen ikke fulgte produktsalget men helt andre spin-off effekter.

Heldigvis var det en del innledere som virkelig tok for seg de miljømessig og etiske utfordringene som bransjen har på samvittigheten. Fokuset var nytt og ikke begravet i de samme gamle runddansene, i stedet om proaktive tiltak som forbrukere kan nyte godt av. Stell, forlenget bruk, byttelån, produksjon på bestilling, kortreist og nye tanker om eierskap og ansvar, var temaer som ble trukket fram. I tillegg fortalte Torstein Skarra og Hans Petter Kildal om FN prosjektet RESP, hvor LVMH, Burberry, Chanel og Nina Skarra jobber med småskala og utsatte råvareprodusenter som setter fokus på biodiversitet. Her er det både skinn og ull som er i fokus for RESP.

Nyttig møteplass

Spennende ting skjedde i kulissene, da noen av de som faktisk fremdeles produserer i Norge møtte designere som ønsker en mer lokal verdikjede. For mens motemerket Sølv kunne presentere en splitter ny kolleksjon med spælsauull spunnet på Hillesvåg og vevd på Krivi Vev, var prototypene sydd i Portugal. – Men jeg har ledig sømkapasitet på Oleana, strålte Signe Århus og dermed ble det inngått et nytt, fruktbart samarbeid helt på tampen av dagen. At Gjestal flytter produksjonen til Kina av Dale-garnet passer dårlig inn med de tendensene som ble lyssatt under både dag én og to av Fashion hub. (Det er ikke å stikke under en stol at det ble diskutert livlig om Gjestals overtagelse av Dale Garn med påfølgende nedleggelse, siden både Dale of Norway, Hillesvåg, Norlender og Oleana var tilstede – alle med et forhenværende kundeforhold eller som konkurrent til Gjestal. Dagen etter var også sjefen for SandesGarn i byen i sammenheng med Nåløyet, og Harald Mjølne hadde ikke spesielt mye pent å si om det han observerte.)

Men så er det vel meningen med en ekte hub, at det er de uformelle møtene som skal avstedkomme ny virksomhet ogsamhandlingmellom håndverk og teknologi, mellom mote og industri. I Norge, hvor miljøene tross alt er så spredd som de er – er det kanskje viktigere enn – på månen?