Hvor går veien videre for motebransjen?

Full sal på Tekstilpanelets møte

- Vi ser en nedgang i negativ påvirkning per plagg, men omfanget av forbruk veier opp effekten, så nettoeffekten for tekstilsektoren er fortsatt økende, forklarte Kate Fletcher, professor ved London College of Fashion og forfatter av flere bøker om bærekraftig mote.

Local wisom

Fletcher lanserte begrepet «The Third Garment», et resultat av flere år med forskning med blant annetLocal Wisdomprosjektet hennes. - Vi må fange rotsystemet som støtter klesproduksjon, forbruk, bruk og gjenbruk på et gitt sted, forklarte hun, og sa at vi nå er i ferd med å gå inn i et paradigmeskifte. - Vi har hatt en businessmodell som bygger på lav pris og store volumer; det jeg kaller ‘det første plagget’. ‘Det andre plagget’ er mer miljøvennlig. Men det er heller ikke en løsning som monner på sikt. Det som nå tvinger seg frem er å se på helheten. Hvordan alt henger sammen.

Kate Fletcher

Dermed beskrev hun hvordan man kan bygge opp småsamfunn basert på tjenester, ferdigheter og lokalt tilgjengelige råvarer. Også hvordan man nå er i gang med å utrede hva som finnes tilgjengelig i Storbritannia som igjen kan bli basis for en levende og robust industri, ved å se på det hele som «ecologies» eller forholdet mellom oss og omgivelsene våre – og dermed blir lokalt det nye økologiske. -Mote kan være et sosialiserende produkt, det kan skape samfunn, hevdet professoren som også sa at det å «act close to home» og det å skalere ting til et menneskelig i stedet for et industrielt nivå er veien videre.

Mer norsk ull

At hennes foredrag ble etterfulgt av Tony Barman fra Norilia var betimelig, da han beskrev fremveksten av økt bruk av norsk ull i norske verdikjeder; et direkte resultat av Valuing Norwegian Wool-prosjektet til SIFO.

- 120 millioner av skattepengene våre går til ull hvert år, forklarte Barman og la til at råvareverdien må økes. Norsk ulls spenst og ikke minst styrke, ble illustrert gjennom to «bærekraftige» eksempler: Stolene på Bodø Lufthavn trukket i norsk ull, som var det eneste som ble beholdt da flyplassen ble pusset opp – fordi det 30 år gamle spælsau ullstoffet fremdeles så langt i fra var slitt. «Og KLM skal nå bruke norsk ull i sine tepper», forklarte Barman – fordi da behøver de ikke bytte dem like ofte. I tillegg er norsk ull Cradle to Cradle godkjent, og i ferd med å få Svanemerket.

Isabelle Foucart og Marielle Van der Hark

3 D-teknologiens fordeler

Isabelle Foucart og Marielle Van der Hark fra Lectra fortalte om 3D-teknologiens mange besparende fordeler; inkludert en kartlegging av kroppsmål som for tiden foregår.

- Vi har gjennomført en kartlegging i Belgia, og nå står finnene for tur, som kanskje vil være nærmere en norsk virkelighet enn den belgiske, sa de to representantene. Omkring halvparten av de fremmøtte kom fra KHiO, Esmod og HiOA; og for studentene var det klart at både teknologiens bidrag inn i designhverdagen og den pågående «on-shoring» trenden som Kate Fletcher beskrev; kan ha store konsekvenser for den industrien de stiler mot.

Kjersti Kviseth, som sørget for at KLM avtalen kom i stand, utfordret bedriftene til å bli mer delaktige i Sustainable Apparel Coalitions (SAC) arbeid med Higg indeksen. - Det er fullt mulig å delta som observatør i Oregon når neste møte finner sted, forklarte Kviseth og la til at SAC nå ser an størrelsen på bedriftene og priser medlemskap deretter. - At man er aktiv gjennom European Outdoor Group, slik noen norske firmaer hevder, er bare tull; de fremstår som bremseklosser i prosessen. Hvis man vil ha reell innflytelse må man bli aktiv.

At hun selv deltar i arbeidsgruppe, er takket være den internasjonal ullorganisasjonen, IWTO, og ikke på vegne av noe norsk firma. Peter Løchstøer fra KHiO utfordret SAC på å gjøre Higg Index tilgjengelig for designskoler, noe Kviseth lovet å ta med seg til Oregon.

Ingun Grimstad Klepp fra SIFO rundet av med en gjennomgang av temaene som er fokus for en mulig nordisk «färdplan» for tekstiler og klær.