Sauer er ålreite dyr!

Allan Savory

Det var Allan Savory, opprinnelig fra Rhodesia, nå basert i USA, som kom med den sjokkerende påstanden, og i hans over time lange foredrag forklarte han hvordan saue- og geitegressing på savannene er hele nøkkelen til å stoppe ørkenspredning og for å bremse global oppvarming. «Vi har rett og slett ikke noe valg, og jeg synes ikke engang sauer er ålreite dyr,» sa han og forklarte inngående hvordan hele det biologiske mangfoldet og fruktbarheten i jordsmonnet er avhengig av gressing slik gjetere i århundrer flyttet flokker med beitedyr rundt på slette- og hei-landskap.

Uten å gå inn i den kompliserte sammenhengen som gir grunnlaget for denne teorien (han er på TED Talks, så det er bare å google hans inngående forklaring der); så handler det om det som gror må fjernes (spises, brennes eller kuttes) og når det spises av dyr som også gjødsler og tramper ned sin egen avføring i jordsmonnet, fanges også klimagasser, og man får en optimal biologisk synergieffekt. Det kartet han viste over jordkloden hvor ørkenspredning nå skjer, identifiserte store deler av Afrika, Asia og Amerika. For å reversere dette hadde han er løsning som rett og slett ga svimlende muligheter for ullbransjen i forhold til motstand de møter på alle kanter fra både Textile Exchange, Made-By og Sustainable Apparel Coalition som mener ull skaper problemer på grunn av store beiteområder, mye skrik og lite ull. Savory mener det motsatte. Desto flere dyr som beiter desto bedre for miljøet og jordkloden.

Og da handler det jo selvsagt om at bruken av ull i tekstiler bør økes drastisk. Desto mer ull, jo mer reddes miljøet.

Dion Chang

Hovedtaler på konferansen, Dion Chang, grunnleggeren av det sørafrikanske trendanalysebyrået Flux Trends, brakte opp to like viktige temaer: Tillit som ressurs i fritt fall og sosiale grupper som gir legitimitet i de nye sosiale mediene. «Å bygge tillit kommer til å være det viktigste for tekstilbransjen i de kommende årene,» sa han og mente ull hadde et stort potensiale på grunn av arven ullbransjen forvalter.

At Norge har en sentral plass i «ullverdenen» fikk vi bekreftet blant annet av Stefan Bernerius, en svenske som driver selskapet sitt Compass Wool Processors i Malaysia og som selger 2500 tonn merino kamgarn til Skandinavia i året. Litt mindre sentrale følte vi oss plutselig etter Devolds foredrag via Skype som fikk nestsjefen i IWTO, Piercarlo Zedda til å utbryte under den påfølgende middagen: «Det handlet omsellingog ikke omtelling.» Presentasjonen fremsto dessverre som en ren bedriftspresentasjon. Sesjonen hadde Wellness (eller velvære på godt norsk) som tema – et område som har stor fokus for tiden både innen IWTO og for Woolmark. At Norge i større grad enn veldig mange andre markeder har «knekt koden» på dette, berørte ikke Devolds Trond Sleipnes.

Stor interesse for Ingun Grimstad Klepps foredrag om ull.

Det kan være fordi vi i Norge tar for gitt at ull i sammenheng med sport, undertøy og velvære er blitt en del av vår hverdag, takket være blant annet Vegard Ulvang. Mange av delegatene, men ikke minst «fruene på tur» var svært interessert i de bruksområdene vi tar som en selvfølge. Da Ingun Grimstad Klepp fra SIFO holdt en workshop med damen på en vingård utenfor Cape Town om stell og ullgarderober, hadde hun med både ull-bh og truse – som hun nesten ikke fikk igjen. Dette var produkter damene ville ha!

Temaet stell av ull engasjerte også, og resultatene fra workshopen ble presentert på kongressens siste dag, med det resultat at deltagere fra Australia ønsket en fortsettelse av denne typen opplegg når de skal være vertskap for kongressen om to år. I paneldebatten i velvære delen, deltok Ingun G. Klepp og hun var fornøyd med de perspektivene som ble belyst: «Det var blant annet forholdet mellom det vi vet og det som ikke er tilstrekkelig dokumentert, for eksempel at ull lukter mindre svette – uten at vi vet hvorfor. Et annet viktig poeng vi fikk fram er at kunnskapsnivået om tekstiler er så lavt at det er vanskelig å kommunisere fordeler og nyanser i egenskaper mellom materialer.»

Delegatene fikk også oppleve sørafrikanske merinosauer på nært hold – og fikk høre at de har ikke gjort som i Australia og New Zealand hvor hudoverflaten er øket gjennom avl for å sørge for maksimal ullavkastning. «Australierne mener vi produserer for lite ull pr dyr, men vi har ingen problemer med mulesing,» forklarte Pierre Vlok, BKB Limited.

Ålreite dyr, med andre ord.