Lov å kreve gebyr av kredittkortkunder

Om det skal kreves kompensasjon, og hvor stor denne skal være, er det opp til utsalgsstedet å bestemme. Hvis butikkene ønsker å ta seg betalt, må de si fra på forhånd, slik at kunden eventuelt kan velge en annen betalingsmåte.

Selv om det etter hvert er blitt billigere for butikkene å ta imot betaling med kredittkort, er det fremdeles dyrt. Sørvisavgiftene som belastes brukerstedene beregnes av bedriftenes bruttoomsetning inkludert merverdiavgiften og varierer fra under en prosent til nærmere fire prosent.

Mange bedrifter synes de blir diktert høye gebyrer for å akseptere kredittkortene som betalingsmiddel. HSHs medlemmer har vært veldig opptatt av at gebyrene må ned, forteller seksjonssjef for utredning og næringspolitisk analyse, Sissel Monsvold.

Det er faktisk hele 20 år siden Finansdepartementet fastslo at en prosent var passende nivå på gebyret for disse tjenestene, men bare en av tre kontrakter har i dag sørvisavgifter som er lavere enn halvannen prosent.

Andelen er enda mindre for faghandelen enn for butikkhandelen totalt. Hele 27 prosent av kontraktene er inngått med sørvisavgifter på over 2.10 prosent, og det er ganske overraskende på bakgrunn av de avtalene HSH har forhandlet fram på vegne av medlemmene.

For liten konkurranse

Monsvold mener at de høye sørvisavgiftene kan ha sammenheng med liten konkurranse. Det er bare fire korttilbydere: American Express, Diners Club, Eurocard/Mastercard og Visa. Innløsning av transaksjoner skjer dessuten gjennom et lite antall selskaper, med Teller og Elavon som de helt dominerende i det norske markedet.

– Dett er også noe av bakgrunnen for at det har vist seg nødvendig med både konkurransepolitiske inngrep og en viss samordning av brukermakt for å presse avgiftene ned, sir Sissel Monsvold.

Vi kan ikke stikke under stol at kredittkortene også byr på store fordeler for butikkene. Først og fremst fordi kundene forventer at vi kan ta imot betaling med kort. I HSH-undersøkelsen svarer hele 89 prosent av foretakene at de må akseptere de internasjonale kredittkortene som betalingsmiddel fordi kundene forventer det.

De gir økt salg og garantert oppgjør, de er mindre tidkrevende å håndtere enn kontanter, og de reduserer risikoen for ran, tyveri og kassesvinn.

Prinsipper eller pragmatisme?

Spørsmålet er bare om vi skal være villige til å betale for å bruke dem, nå når vi selv kan bestemme om det er vi eller kundene som skal betale det det koster. – For HSH er det et viktig prinsipp at brukeren av en tjeneste skal betale det tjenesten koster, og ikke subsidieres av andre, sier Camilla Forgaard Andreassen, advokat og fagsjef i HSH.

– I Norge har situasjonen vært den at kontantbetalende kunder har subsidiert dem som betaler med kredittkort. Nå får salgsstedene mulighet til å dekke innkostnadene forbundet med kredittkortbetalende kunder direkte, slik det gjøres i en del andre land.